Hvordan jobber oppdrettsselskaper i dag med å optimalisere fôring?
Fôring er den viktigste faktor for å sikre en god produksjon i oppdrettsanlegget. Små justeringer kan frembringe store økonomiske gevinster. I denne artikkelen skal vi se litt på trender, hvordan oppdrettsselskaper i dag jobber med fôringsoptimalisering og gi noen tips til hvordan du kan forbedre prosessen i din virksomhet.
De siste årene har det foregått mye innovasjon på tekniske løsninger for å sikre en sunn og bærekraftig produksjon og løse de utfordringene vi ser i dag. Lus og dødelighet i forbindelse med lusebehandling har opptatt de fleste oppdrettere og leverandører. Nye teknologiske løsninger har dukket opp for å bidra til reduserte lusepåslag og for å redusere håndtering av laks. Et annet grep for å minimere problemer med lus er å ha fisken i en så kort periode i sjøen som mulig. Dette har ført til at flere produserer stor smolt eller har postsmolt på land eller i lukkede merder. For å ha kortes mulig produksjonstid er det også viktig at fisken fôres optimalt hver eneste dag.
De senere årene har flere og flere oppdrettere etablert fôrsentraler. Dette som et ledd i forbedringsarbeidet hvor oppdrettsselskapene ønsker skarpere fokus på fôring. Fôring har blitt en spesialisert arbeidsoppgave.
Få med deg tips om våre nye artikler. Klikk her.
I løpet av produksjonen vil det være tett oppfølging av fôring og drift. Daglig diskuteres fôringen på de ulike merdene og det er ikke uvanlig at man har ukentlige produksjonsmøter hvor rapportering på biologisk status er et sentralt tema. Tilvekst, fôring, fiskehelse, utsett og slakt diskuteres og planlegges. Evaluering av fôringsprestasjonen kan da gjøres ved at man ser på gjeldende produksjon og sammenligner dag, uke, måned eller år opp mot forventet mengde. Underveis i produksjonen kan man også se på ulike nøkkeltall slik som fôrfaktor og tilvekst (EGI, VF3, RGI osv). Sammenligninger mot produksjonsplanen, andre merder og historiske tall gjøres for vurdering av prestasjon på aktuell merd.
Slike løsninger er vel og bra, men skal man sikre at fisken vokser raskest mulig fra utsett til slakt så må hele populasjonen fôres optimalt.
Ulike faktorer, som kan ha påvirket produksjonen, diskuteres og evalueres og som igjen kan føre til små endringer i fôringsstrategien. Alt for å forsøke å gjøre ting litt bedre til neste gang. Eksempler på problemstillinger: Skal man ha en grense for hvor dypt man kan gå med kamera under fôring eller skal fôrer bestemme dette selv? Skal man ha ett eller to måltider på større fisk. Bør det iverksettes kompetanseheving på driftspersonell?
